| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Gjerpen lille - Lagmannsgården
Gård nr. 60 i tidligere Gjerpen kommune i Telemark.
Ble i 1964 innlemmet i Skien kommune.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 30.05.2016


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Gjerpen lille - Lagmannsgården
Gammelt løpenr. 162. Fra Norges matrikkel 1889: 60/1. Siden omregulert til bnr 38 m.fl.

Adresse i dag: Fylkesbakken 4, 3715 Skien.

Av e
ldre foto her er skannet fra J. A. Schneiders "Fra det gamle Skien" bind III (1924) og
"Gaardshistorie - Gamle Storgaarder i Gjerpen" av Prost J. L. Qvisling (1921).


I 1902 omregulert, slik at hovedbygningen med sitt tun og påstående hus ble matrikulert som gnr/brn 60/38.
Bnr 1 står med mesteparten av jorda. Se Gjerpen lille(1).

Opprinnelig landskyld 10 huder. Gården ble trolig utskilt fra Gjerpen Prestegård allerede i gammel-norsk tid (1000-
1350). Trolig rundt 1270.

Matrikkelgården Gjerpen lille, grenser i nord til Gjerpen store (Gjerpen Prestegård), i vest til Skien by (tidl. nordre
Brekkejordet - i dag Alexander Kjellandsgate), i syd til Brekke nordre, i øst til Børsesjø og Frogner.

Husmannsplasser:
Berg med Lukseskog, Stensåsen og Hagen (Myren). Berg ble siden skyldsatt som egen gård. Stensåsen som bruk
under Sørbø og Hagen som bruk under Gjerpen lille.
 

Kilde: Wikipedia.
En lagmann (i dag) er en fast utnevnt embetsdommer i en lagmannsrett. Alle lagdommere som er leder av en avdeling i lagmannsretten har denne tittelen (gjelder Borgarting og Gulating), men det er også lagmenn som ikke er avdelingsledere. Navnet stammer opprinnelig fra gammelt av, da en lagmann fungerte som en tillitsmann for bøndene. Lagmannen ble under kong Sverre gjort om til kongelig tjenestemann, og fungerte i perioden 1274 til 1797 som en dommer.
Se også Lokalhistoriewiki.no.


Gjerpen lille var klostergods fra før 1398 (Biskop Eysteins ”Røde bok” 1398). Siden reformasjonen tilhørte gården,
juridisk sett, den dansk-norske kongen. Reformasjonen i Norge var rundt 1530.

Kilde: Chr. C. Bruun -  www.slekt.org.
Gjerpen søndre (10 huder), var lagt til ”Scheen Laugstol” fra før 1465 (trolig fra 1274). Sammen med eien-dommene Stensåsen (1 hud), Hauen (7 huder) og Luxeskog (2 huder) i Gjerpen, samt seks gårder i Eidanger og noen eiendommer i Solum. Disse gårdenes ”forlening” (leieinntekter) skulle gi grunnlag for lagmannens lønn.

 

Kilde: Diplomatarium Norwegicum (D.N. I, side 635).
Olaf Karlssön laghman j Skidesyslo” undertegnet et diplom ved ”synhre Gerpene i Gerpene  soken i Hoghunde (Hovund) 1465.” Derfor må gården ha vært lagmannens residens før denne tiden.


Torkild
og Halvor betalte gjenjærdsskatt av hver sin part av gårdens samlede landskyld på 8 huder i 1528.
Dette har trolig vært brukere av jorda (leilendinger).

Kilde: Rentekammeret - Landkommisjonen 1661.
Kongelig Majestets Jordebog over Bratsberg Lehn 1661 (avskrift:
Jan Christensen).
Gierpen lille, Gierpen Luxeschouff och Steensaas Laugmandens Residentz. Fri for skat, leeding och Tiende.”


Når og om lagmennene bodde her er ikke lett å fastslå før kirkebøkenes tid. Det må i såfall ha vært ett og annet
dokument som kan fortelle oss at det er undertegnet på "Gjerpen søndre" eller "Gjerpen lille".

Noen laugmenn vi vet brukte Lagmannsgården til avlsgård er:
Pros Lauritzen Hørby, fra Danmark bg. i Skien 11/2-1596. Bruker i 1577 og i 1596.
Se "Gaardshistorie - Gamle Storgaarder i Gjerpen" av Prost J. L. Qvisling (1921).

Knud Knudsen
fra Danmark bodde her i 1603. Han ble lagmann i 1603, men ble avsatt av
kongen samme året.

Laugmann Engel Jensen brukte Lagmannsgården fra ca. 1605. Se N. Brekke.

Overhofretsdommer, lagmann
Axel Aagesen Rosengiedde til Hornegaard

Br. 1615.

Kilde: J. A. Schneider.
Denne lagmannen var fryktet av alle for sitt ustyrlige temperement og må ha vært en sann tyrann. Han truet en gang prestefrua med et spyd. En av prestene i Skien lovte han forbannelse over. En tjenestemann på en av Skiens skoler ble slått med en spisshake. I det hele tatt neppe en godt likt person. En av hans tjenere, en unggutt ble misshandlet på det groveste så han ble krøpling. Siden torturerte han tjeneren til å tilstå at skadene var selvforskyldt for deretter og kaste ham i fengsel. Lagmannen forsøkte til og med og få gutten dødsdømt. Da hadde han gått for langt og denne lagmannen ble fjernet fra stillingen og det ble slutt på hans ugjerninger i dette distriktet.


Tidligere laugmenn, som alle var "overhofretsdommere" og selvsagt jurister:
Lauritz Hansen
fra ca. 1615-1623.
Thomas Jensen fra 1623-1650. Se N. Brekke.
Lorentz Boiesen i 1658.
Nils Friis senere i 1658.
Rasmus Andersen i 1660.
Claus Andersen
i 1652. Se Brekke nordre.

Overhofretsdommer, lagmann, proprietær
Ifver Hansen
f. ca. 1645 bg. 27/7-1693 i Gjerpen, s.a. Hans Iversen.
g. 15/1-1673 m. Maren Clausdatter fra N. Brekke f. 15/1-1658 bg. i Skien 22/12-1716, d.a. lagmann Claus Andersen
1. Pernille Iversdatter dpt. 24/8-1673.
2. Hans f. 1674 bg. 14/1-1675.
3. Dorthe Iversdatter dpt. 11/4-1679.
Br. 1680.

Iver Hansen var vise-lagmann fra 1671 til svigerfarens avgang i 1680. Han giftet seg i Gjerpen kirke med da-
værende lagmanns datter. Han bodde "paa den søndre side af kierchen" i Skien. (Kilde: skifte etter Ifver Hansen
den 17. mai 1695). Hans bror var rådmann i Skien Giert Hansen.

Denne familien bodde definitivt ikke på Lagmannsgården.

Enka Maren Clausdatter ble g2g i 1699 med bergråd Nils Mechlenburg.

Overhofretsdommer, assistentsråd, lagmann
David Gorisen Klim
fra Kristiania f. 1643 d. 14/5-1714 bg. 5/6-1714 i Gjerpen. "
AssistensRaad og Laugmand David Gorissøn Kliim 71 aar. - Døde d.14 Maj.", s.a. rådmann i Kristiania, Goris Fredrikssøn Klim.
g.m. Magdalene Høyer fra Kongsberg f. 1664 bg. 19/4-1720 i Skien. "Borrings kone, 34 aar.", d.a. sogneprest på Kongsberg, Egidius Johansen Høyer fra Tyskland.
1. Antine Sophie Klim f. ca. 1683 i Kongsberg g. 1699 (16 år!?) m. sogneprest på Kongsberg, Johan Michael Wiese fra Tyskland. Dette er høyst usikkert. Ingen kirkebøker kan bekrefte dette. G.S.
2. Egidie Marie Klim dpt. 13/9-1685 i Sandsvær g.m. Nils Jensen Høst. Se M. Holm.
3. Magdalene Klim f. 1688 i Kongsberg g.m. sorenskriver Hans Morland f. ca. 1677 d. 24/4-1714 på Lagmannsgården bg. i Gjerpen 2/5-1714. "
Sorenskriveren Hans Morland 37 aar, Døde hos Laugmand Gorisson."
4. David Davidsen Klim dpt. 9/4-1690 i Kongsberg kirke.
5. Gregoriette Klim. Fadder for Jan Sørensen Grini i april 1708: "AssistensRaad Klims Datter Gregoriette."
Br. 1693.

Denne familien bodde på Lagmannsgården. Ny bygning ble oppført her i 1696 av lagmann David Klim.

Lagmann Klim ble en styrtrik mann. Han eide 13 gårder i Sandsvær og noen i Gjerpen. I tillegg eide han noen by-
gårder i Skien.

Han ble også i kildene skrevet for bl.a. David Gørresen Klim og David Gørrisen Klim.


"Malene Klim" ble g2g i Skien kirke 23/11-1718 med enkemann Jens Borring. Fem måneder senere døde
hun i Skien.

Kilde: J.A. Schneider.
Opplest på raadstuen i Skien den 12/3-1696:
En fredlysning av ”Laugstolens Residensgaard Lille Jerpen med berettigede hestehauge og de udi hestehaugen wærende huus-mands Sæder og Rødninger, eftersom hand achter selv at bebygge det og i dette aar bruge.”

Kilde: Wikipedia.
Laugmann Gorisen Klim var forvalter ved Kongsberg sølvverk fra 1679-1681, senere rentemester og fogd i Numedal og Sandsvær. Klim ble senere assessor (sakfører) i Overhofretten (høyesterett) og lagmann i Skien lagdømme fra 1693-1714.

 

Kilde: "Gaardshistorie - Gamle Storgaarder i Gjerpen" av Prost J. L. Qvisling (1921).

"David Gørressøn Klim var lagmand i 21 aar fra 1693 til 1714. Han var en søn av raadmand i Kristiania Gørres Fredrikssøn og født i 1643. 27 aar gammel blev han i 1670 foged i Raabyggelaget, hvorfra han i 1679 befordredes til foged i Sandsvær og Numedal. I 1687 blev han dommer i overhofretten og vicelagmand i Skien, men vedblev fremdeles, ja mange aar efterat han var blit lagmand, at bo paa sin vakre gaard Loftstuen i Hedenstad nær Kongsberg, likesom han ogsaa eiet en hel række gaarder utover i Sandsvær. Loftstuen solgte han først i 1712, et par aar før sin død, 14/5-1714. Hans lik indsattes først i Gjerpen kirke, men førtes senere til et gravkapel han hadde bygget sig ved Hedenstad kirke, og som, da det var blit meget forfaldent, nedreves i 1781. Han fandtes endda ”hel og holden” i kisten. Hans hustru Magdalene Høyer, datter av den tyske prest paa Kongsberg Egidius Høyer, var født 1664 og saaledes 21 aar yngre end sin mand. Hun indsattes i kapellet i decbr. 1734. Deres ældste datter og vel ogsaa ældste barn Antine Sofie, født 1683, da moderen var i sit 19de aar, blev, bare 16 aar gammel, gift med den senere tyske prest paa Kongsberg mag. Johan Mikael Weise. En yngre datter Egidie Marie, født 1685, blev derimot i en for den tid sjelden sat alder 8/6-1728 gift med Nils Høst i Skien, og ved sin død indsat i Gjerpen kirke. Der var ogsaa Gørressøns svigersøn blit indsat, sorenskriver Hans Morland, som bodde paa Flom i Flaabygd, men under et besøk hos sin svigerfar nede i Skien døde i hans hus 24/4-1714, kun 37 aar gammel. Da lagmanden selv døde 14/5-1714, bare nogle faa uker efter, kunde man tro, at de begge er blit angrepne av en smitsom sygdom. Den datter, der blev gift med Morland, het Magdalene som sin mor og var født i 1688. Altsaa var hun ved sin mands død kun 25‑26 aar gammel. De maa ha været kirkelig sindede folk, da de i 1712 gav en kostbar lysekrone til Kviteseid kirke. Flaabygd hørte dengang til Kviteseid. En ældre datter av lagmanden, Gregoria, var i 1704 fadder i Gjerpen kirke hos oberstløitnant Krag.

Lagmand Gørressøn bodde maaske ikke nogen gang fast paa Lagmandsgaarden, selv efterat han var flyttet fra Loftstuen; men det vites dog, at han satte gaarden i god stand.

En søn av lagmand David Gørressøn Kliim, David Davidssøn Kliim, døpt 9/4-1690, blev officer, sekondløitnant 21/6 1709, kaptein 25/8 1717, begge dele ved Vesterlens regiment. Han døde tidlig, kun 34 aar gammel. Efter sin far overtok han hans store gaard i Skien i nærheten av kirken. Paa husets tak stod der en ut­skaaret løve, værelserne i huset var staselig utstyrt, bl.a. med 30 gyldenlærs stoler, paa væggene hang 12 familieportrætter. I boet var meget sølvtøi. Kliim synes at ha været finere paa det end selve Claus Anderssøn."


Prokurator, kanselliraad, overretsdommer, lagmann
Giert Lange fra Brønnøy i Nordland f. 1649 bg. i Skien 19/9-1732. ”Cancelie Raad og Laugmand Lange fra Gierpen Sogn var Biesatt og graffæst og siden samme dag vid fløtt uden nogen Ceremonie til Byen og satt i Kirchens begrafvelse i hans alders 86.” Fra Gjerpen Kirkebok: ”81 aar 6 maaneder.”
g.m. Anna Meyer f. ca. 1660 bg. i Skien 29/10-1737. ”Sal. Cancelj Raad og Laugmand Langes Encke Frue uden Cermonie efter at var i Gierpen Kirche Scheed. Liig Prædicken same dags Aften indfløtt i Sacherstiets begrafvelse hvor og hendes Mand var fæst.” Fra Gjerpen kirkebok: ”77 ½ aar”.
1. Birgithe Lange f. 1686 g. i Gjerpen 9/2-1718 m. Niels Herculesen Weyer. Se N. Brekke.
2. Hans Lange f. ca. 1690 bg. i Eidanger 19/12-1750. "Tolder Hans Lange, 60 1/2 aar." Var i Kjøbenhavn i 1733. Var tolder i Ø. Porsgrunn.
3. Thomas Lange f. 1699 d. 1/7-1773 i Ø. Porsgrunn g. i Gjerpen 14/9-1730 m. Barbara Abigael Monrad fra Gjerpen Prestegård. Han var prokuratortoller og tolder. 15 barn! Bodde først i Skien, deretter i Ø. Porsgrunn.
4. Margrethe Lange. Ugift i 1733.
Br. 1714.

Giert Lange bodde på Lagmannsgården. Både han og kona døde her. De ble dog gravlagt i Skien. Tidligere var han
godsforvalter.

10/3-1733      GIERDT LANGE         Bamble Skifteprot. nr. 3b, side 17a.
Lagm.gården    - cancelliråd, assessor, lagmann -
Lille Gjerpen  Arvinger:
               Enka Anna Meyer de Lange og barna:
               1. Hans Lange i Kiøbenhafn, myndig,
               2. Thomas Lange i Scheen,  --"--,
               3. Birgitte Lange g.m. Niels Herculdsen Weijer på Breche,
              
4. Margrethe Lange, (formynder: Thomas Lange).
Brt:   715 - 0 - 10
Gjeld: 763 - 2 - 16 (Insolvent).

Kilde: "Gaardshistorie - Gamle Storgaarder i Gjerpen" av Prost J. L. Qvisling (1921).

"Gert Lange, David Kliims eftermand, var nordenfra. Han var født i Nordland 1649 og tidligere foged i Helgeland, hvor han bodde paa gaarden Torget indre i Brønøy. I en alder av 57 aar blev han i 1696 vicelagmand i Skien, med ret til at succedere Kliim. 4/1-1717 blev han ogsaa dommer i overhofretten og 10/11-1731 virkelig kancelliraad, men aaret efter døde han i Skien, 10/9-1732, og ble begravet i Gjerpen kirke 19/9 næstefter i den, for storfolk dengang især, usedvanlig høie alder av 83 aar. Dog overlevet hens enke ham og blev begravet i Gjerpen kirke vel 7 aar efter, 29/10-1739, 77 1/2 aar gammel. En bror av ham, Henrik Lange, som døde i Kristiania 25/12- 1708, var sekreter hos statholder Gabel.
En datter av  Lange, som het Birgitte, blev 9/2-1718 gift med borgermester Weyers søn Nils. Hun blev 13/5-1746 begravet i Gjerpen, 60 aar gammel. Langes søn Hans blev 1746 tolder i Langesund og begravet i Eidanger 19/12-1750. En anden av sønnerne, Tomas Lange, blev 8/7-1726 ”prokurator ved alle over‑ og underretter i Norge”; men stillingen kan ikke ha indbragt ham saa meget som titlen var stor til, da han efter sin brors død foretrak at succedere ham som tolder i Langesund. Han døde i Porsgrund 1/7-1773 og maa da ha været en meget gammel mand. Han var 15/9-1730 blit gift med Barbara Abigael Monrad, datter av sogneprest David Monrad i Gjerpen. Hun blev ogsaa meget gammel og døde, som sin mand, i Porsgrund, 17/6-1792, 81 aar gammel."


Overretsdommer, lagmann
Truls Wiel fra Strømsø i Drammen f. ca. 1680 d. på Lagmannsgården 12/2, bg. i Gjerpen 20/2-1744. "
Laugmand Viel, 64 aar.", s.a. trelasthandler Mads Jensen Wiel og Anne Cathrine Clausdatter Becker.
g. 1720 m. Maren Pedersdatter Moss fra Bragernes gods ved Drammen f. ca. 1682 d. 1745 på Strømsø i Drammen, d.a. trelasthandler Peder Sørensen Moss og Sara Nielsdatter.
Br. 1732.

Dette ekteparet fikk ingen barn. Enka ble g2g med Poul Sørensen Glud og bodde i Drammen (Strømsøe).
 

Kilde: "Gaardshistorie - Gamle Storgaarder i Gjerpen" av Prost J. L. Qvisling (1921).

"Truls Wiel var først vice-lagmann fra 1714 og ble lagmann etter Giert Langes død i 1732. Hans vitnesbyrd forteller at han var en rett-skaffen, fornuftig og lovkyndig mand."


Overretsdommer, lagmann
Mathias Pedersen Lyche fra Jevnaker, Buskerud f. ca. 1691 bg. 4/7-1765 i Gjerpen. "
laugmand Lyche 74 aar.", s.a. sogneprest Peder Madsen Lycke og Magnille Hansdatter.
Br. 1742.

Mathias Lyche ble den 6/11-1722 utnevnt til borgermester i Skien. Han forfattet i 1732 "En beretning om Skien og
ladestederne ved fjorden."

Lyche var lagmann i Skien fra 1742 - 1764.

Fra Ekstraskatt-manntallet av 1762:
Gaardens nafn: Gierpen lille (Lagmannsgaarden)
Eier: Laugstolen Beneficeret
Mand og kone: Laugmand Lyche
Tjenestedrenge: Hans Aslachsen
Tjenestepiger: Sophia Kistine Randohr, Anne Margrethe og Margit Olsdatter
Andre hosboende: Skriverkarl Søren Stenum.

Jurist, lagmann, borgermester, justisråd
Jonas Greger f. ca. 1722 bg. 18/4-1777 i Skien. "Hr. JustisRaad Greger, 55 aar."
1. Hendrich Jensenius Greger dpt. 8/5-1767 i Skien.
2. Johan Christian Jonasen Greger dpt. 6/7-1768 bg. 23/5-1777 i Skien. "JustisRaad Gregers Søn, 8 aar."
3. Marcus Jonasen Greger dpt. 3/8-1770 i Skien bg. 27/1-1773 i Skien. "hr. laugmand Gregers Søn, 1 1/2 aar."
4. Anne Elisabeth Greger dpt. 27/6-1772 i Skien bg. 5/2-1776 i Skien. "laugmand Gregers Datter, 3 aar."
Br. 1764.

Kan denne Jonas Greger kan være den samme som Jonas Pedersen Greger som ble født i Husby i Nesna,
Nordland ca. 1715? I så fall ble han gift med Aarselle Cathrine Falch rundt 1745 og hadde 4 barn før de kom
til vårt distrikt.
 

Kilde: Chr. C. Bruun.

Jonas Greger var lagmann i Skien fra 1764-1777. Han var samtidig også borgermester i byen. Da han kom hit var husene på Lagmannsgården ganske falleferdige. Han kjøpte selv en bygård i Skien (ved dagens Høyers hotell) og bodde der.


Kilde: Tinglysingsprotokoll for Bamble.
Jonas Greger skrev ut festeseddel på Turvildspladsen (Hagen) til Tor Halvorsen den 25/1-1768. Se Hagen.


Overrettsdommer, lagmann, borgermester, justisråd
Eiler Hagerup Gyldenpalm fra Kristiansand f. 16/8-1740 i Trondhjem d. 13/10-1817 i Porsgrunn, s.a. stiftamtmann i Kristiansand Hans Hagerup og Anne Cathrine Hansdatter Sommer (gift i Trondhjem).
g. i Arendal krk. 15/7-1772 m. Aasille Andrea Dedekam fra Arendal dpt. 10/10-1752 i Arendal bg. 25/2-1793. "Eiler Hagerups Frue, Aasille Andrea Didecham, 41 aar.", d.a. Anders Andersen Dedekam og Elisabeth Sørensdatter.
1. Hans Hagerup Gyldenpalm f. 21/5-1774 i Kristiansand.
2. Catharine Elisabeth Hagerup Gyldenpalm f. 31/3-1776 i Kristiansand d. 18/3-1828 i Porsgrunn g. 31/1-1804 m. tollkasserer Jacob Vilhelm Rasch.
    Se Jønholtgaden 3. Porsgrunn. Enkemannen Jacob Vilhelm Rasch flyttet til Langesund og døde der den 24/6-1849.
3. Andreas Dedekam Gyldenpalm f. 4/6-1777 i Kristiansand d. 21/10-1832 i Stockholm.
4. Anne Margrethe Hagerup Gyldenpalm f. 29/4-1779 i Porsgrunn (dpt. 29/4 i Gjerpen) d. 6/5-1846 i Porsgrunn.
5. Eiler Hagerup Gyldenpalm f. 23/12-1780 på Lagmannsgården (dpt. 31/1-1781 i Gjerpen) d. 16/5-1807.
6. Severin Anton Hagerup Gyldenpalm f. 17/8-1782 i Solum d. 22/3-1803 i London.
7. Manlius Octavus Hagerup Gyldenpalm f. 10/11-1783 i Solum d. 12/1-1824 i Porsgrunn. Overtok "Ferjegade 1" i Porsgrunn i 1817 etter farens død.
8. Ellen Aasille Hagerup Gyldenpalm f. 8/12-1785 i Solum d. 1/7-1850 i Porsgrunn.
Br. 1777.

F.f. H
r. justiceRaad Hagerups pb. Anne Margrethe: Frue kammerherinde Adeler, sorenskriver Norses kjæreste, jomfrue Knudsen, kammerherre Adeler, hr. KammerJunker Løvenskiold, hr. Hagerup.
F.f. Hr. JusticeRaad og Laugmand Hagerups db. Ejler: Hr. Herman Løvenskiolds frue, frøken Schubarts, frøken Løvenskiold, hr. Obriste Deichman, hr. JustisRaad og sorenskriver Hagerup, raadmand Bentsen.

Da Eiler Hagerup giftet seg med sin Aasille Dedekam i Arendal i 1772, var teksten i kirkeboka:
"15. Julii. Hl. Præsident Ejler Hagerup og Jomr. Aasille Andrea Dedekam. Begge unge folk.

Eiler Hagerup var lagmann i Skien fra 1777-1797 og borgermester i samme tidsrom. Fra 1781 bar han navnet adelsnavnet Gyldenpalm etter sin far som ble adlet samme år.
Eiler Hagerup Gyldenpalm flyttet til Ø. Porsgrunn, hvor familien bodde i mange år. Han kjøpte "Fergegade 1" i Porsgrunn i 1790 av kammerherre Severin Løvenskiold. Hagerup Gyldenpalm overtok samtidig "privilegiet paa fergning mellem øst- og vest-siden", som hørte til denne bygården.
"Ferjegade 1" ble fra den tid kalt "Lagmannsgaarden" ved Skjæret. Ved hans begravelse var teksten i Porsgrunn kirkebok: "Forhenværende Foged, Laugmand og Borgermester i Scheen, Eilert Hagerup død i Porsgrund, 77 aar".

Lagmannsembetet ble nedlagt i 1797 og gården ble solgt til kjøpmann H. C. Blom.

Kjøpmann i Skien, skipsreder, kemner, selveier
Hans Christophersen Blom
fra Bjåland Lårdal i Telemark dpt. 6/1-1744 i Lårdal krk. bg. 30/3-1814 i Skien. ”Hans Christophersen Blom, 71 aar.”, s.a. lensmann Christopher Christophersen Blom Sr. og Pernille Hansdatter Smith.
g.m. Elisabeth Catharina Rougtvedt f. ca. 1755 d. 6/5-1823 i Skien. ”Mad: Elisabeth Cathrine Blom, født Roughtvedt, 67 ¼ aar.”, d.a. Andreas og Maria Rougtved.
1. Marie Severina Blom f. 19/8-1778 (dpt. 26/8 i Skien) g.m. enkem. Didrik von Cappelen jr. Se Mæla store.
2. Petronelle Magrethe dpt. 26/10-1779 i Skien. Død ung.
3. Andrea Blom dpt. 28/8-1781 i Skien. Levde i Skien 1801.
4. Christine Johanne Blom dpt. 15/8-1782 i Skien g.m. Niels Aall fra Porsgrunn. Se S. Brekke.
5. Inger Blom dpt. i desember 1783 i Skien. Levde i Skien 1801.
6. Christopher dpt. 23/5-1786 i Skien bg. 21/12-1790. ”Hans Bloms Søn, 5 aar.”
7. Andreas Rougtvedt Blom dpt. 4/9-1787 i Skien. Se nedenfor.
8. Petronelle Magrethe dpt. 27/9-1788 i Skien bg. 18/7-1794 i Skien. ”Hans Christ. Bloms Datter Petronelle Magrete, død og biesatt i Langesund, strax derefter opført og
    begravet i den gamle Kirke-Gaard.” Tekst fra Bamble kirkebok: ”Kiøbmand Hans Blom fra Scheen og hustru Elisabeth Bloms Datter Petronelle Blom,
    Døde hos Jacob Cudrio og blev begraven ved Langesund Kirke, gammel 5 ½ aar.” (Dette siste må ha blitt missforstått. G. Strøm.)
9. Hansine Elisabeth dpt. 1/10-1790 i Skien bg. 5/11-1790 i Skien. ”Hans Bloms datter, 1/13 aar.”
10. bg. 11/10-1791 ”Hans Bloms Søn, 1 dag gml.”
11. Johanne Margaretha Blom f. 12/12-1792 (dpt. 27/12 i Skien).
12. Ellen Ulrica Blom dpt. 22/4-1794 i Skien d. 1857 g.m. Hans Jacob Hofgaard f. 1784 d. 1859. Bodde på Sjåstad i Lier, Buskerud.
       Sønn: Gerhard Didrik Hofgaard f. 20/10-1830. Se Bratsberg(1) og Løberg(2).
13. Petronella Margrete Blom dpt. 19/5-1796 i Skien d. 1859 g.m. tollinspektør Anton Henrik Scheel f. 1791 d. 1878.
       7 barn. Bl.a. konsul Christian Fredrik Scheel f. 1820 d. 1880 g.m. Elisabeth Cathrine Blom.
14. Sophie Christense Blom f. 8/8-1797 (dpt. 5/10 i Skien).
15. Christopher Hansen Blom f. 9/2-1800 (dpt. 24/3 i Skien). Se Frogner(11).
Br. 1799.

F.f. Hans Bloms datter Maria Severina: Petronelle Blom, Mad. Thornson, Peder Rougtved, Peder Smith, Hans Rougtved.
F.f. Hans Bloms datt. Petronelle Magrethe: Uldrich Cudrios kone, Jomfr. Blom, Kammerraad Rougtved, Christopher Blom, Hans Christ.  ”Senedl”?
F.f. Hans Christophersens dtr. Ingebor Kistine: Hartvig Andersens Kone, Inger Johannesd., Christen Isaachsen, Jørgen Hansen, Anders Tollefsen.
F.f. Hans Bloms datter Andrea: Frue Rougtvet, Jomfr. Jonsen, Ulrich Cudrio, Alberth Blom, Hans Rougtvet.
F.f. Hans Bloms dtr.
Christine Johanne: Mad. Jacob Cudrio, Jomfr. Andrea Rougtvet, Simon Jørgenson, Jacob Cudrio, Christen Blom.
F.f. Hans Bloms dtr. Inger: Mad. Thornson, Jfr. Smith Rougtvet, Fogden Thornson, Hr. Friderich Blom, Hans Jenson Blom.
F.f. 
Hans Bloms Søn Christopher: Mad. Petronelle Blom, Jomfr. ... Blom, Hr. Friderich Blom, Christopher og Alberth Blom, Ole hansen Cudrio.
F.f. Hans Bloms Søn Andreas Rougtved: Kanselliraad Rougtvets Kone, Anne Rougtved, Kanselliraad Rougtvet, Jacob Boyesen, Tøger Rougtved.
F.f. Hans Bloms d. Petronelle Magrethe: Mad. Frederich Blom, Jfr. Post, Adtzleu, Christopher Blom, Johan Blom.
F.f. Hans Bloms d. Hansine Elisabeth: Christopher Bloms Kone, Alberth Bloms Kone, Maria Rougtvet, Folkman, Ørn, Rector Winther.
F.f. Hans Blom og Lise Rougtved. Deres af den 12. fødte hiemmedøbte dtr. Johanne Margaretha: Christen Bloms Kone Anne, Mad. A. M. Folkman, Jomfr.
H. Paus, Zacharias Zachariason, Christen Berg, Ole Paus.
F.f. Hans Christophersen Bloms D. Ellen Ulrica: Mad. Dorthea Blom, Mad.
Magrete Cudrio, Jfr. Barbra Folkman, Peder Rougtvet, Bertel Hansøn, Hans Thornsohn.
F.f. Hans Chr. Bloms d. Petronelle Margrete: Mad. Susanne Blom, Jomfr. Bolette Cudrio, Jomfr. Maria Severine Blom, Jacob Boyesøn, Johan Altenburg, P. Adtzleu.
F.f. Hans Chr. Bloms hiemmedøbte dtr. Sophie Christense: Mad. Andrea Folkman, Jomfr. Petronelle Cornelia Blom, Jomfr. Andrea Blom, Hr. Forvalter Heuch, Boye ording, Christian Monrad.
F.f. Hans Christophersens Bloms hiemmedøbte Søn Christopher: Jfr. Marie Severine Blom, Christine Johanne Blom, Inger Blom, Kapt.(?) H. C. Blom, Kapt. Hans M. Hals, Kapt. Christopher Alberth Blom.



      Hans Chr. Blom          Elisabeth C. Rougtvedt

Bygningene på gården var i en elendig forfatning da Blom kjøpte den i 1799. Lagmennene som
hadde brukt gården som part av lønnen i sitt embete bodde som regel ikke her selv. De utførte
derfor lite eller intet vedlikehold. Han lot rive de gamle bygningene og førte opp nye fra samme år
som han kjøpte gården.



Lagmannsgården. Etter maleri/ akvarell ca. 1900.                                                                                                                             

H. C. Blom eide også Blom-gården i Skien hvor han bodde. Alle barna ble født og døpt i Skien kirke. Det var også
der de gravla sine døde. Det er derfor tydelig at det var i Skien by Hans C. Blom hørte til.

Under folketellingen 1801 bodde Blom i sin egen gård ”Blommegaarden” Skien og brukte nok Lagmannsgården
kun som avlsgård, eventuelt lystgård.

Gårdens landskyld var i 1801 på 6 huder.
Eiendommen som helhet (med husmannsplassene) hadde fra denne tiden løpenummer 162. I følge Gjerpen Bygds
Historie bind 3 (Terje Christensen), satte Hans Chr. Blom i gang omfattende rydnings- og dreneringsarbeid og gjorde
etter hvert Lagmannsgården til et av Gjerpens mønsterbruk.

Skipsfører, selveier
Andreas Rougtvedt Blom
(Andreas Blom) herfra dpt. 4/9-1787 i Skien d. 13/8-1851 på Gjerpen lille.
g. 27/11-1811 m. Christiana Blom fra Falkum(1) dpt. 27/1-1786 i Skien d. 7/3-1877 på Gjerpen lille, d.a. sogneprest i Skien Frederik Christophersen Blom.
1. Kirsten Blom f. 6/10-1812 på Falkum.
2. Hanna Frederikke f. 6/3-1815 på Falkum. Bodde i Skien.
3. Elisabeth Cathrine Blom f. 10/5-1817 på Falkum.
4. Hans Blom f. 15/11-1819 på Falkum. Ble rektor i Tromsø og i Fredrikshald (Halden).
5. Christiane Andrea Blom f. 18/1-1822 på Falkum.
6. Frederik Blom f. 25/8-1823 på Gjerpen lille.
7. Inger Andrea Blom f. 19/9-1827 d. 1/9-1878 på Gjerpen lille. Ugift. Se nedenfor*.
Br. 1823.

F.f. Andreas Rougtveds pb. Kirsten Blom: Provst Bloms kone, Else Caroline Blom, raadmand N. Aall, Hans Blom, Dideric og Realf Cappelen.

Andreas og Christiana var søskenbarn. De bodde på Falkum(1) fra de giftet seg og til de flyttet til Lagmannsgården i 1823.

*Datteren her, Inger Andrea Blom, fikk en sønn, Hans Andreas Blom f. 19/5-1861 på Lagmannsgården.
Faren var den ugifte dyrlegen Hagbart Jonatan Eilertsen i Skien. Denne Hans Andreas Blom ble g.m.
Constanse Magdalene Jensen fra Vardø, f. 30/11-1875 d. 11/3-1941 i Oslo. Han var distriktslege og døde
den 22/6-1922 i Larvik.
De er foreldre til komponisten Jens Christian Friderich Blom f. 2/2-1907 i Vardø d. des. 1983 i Larvik.



Andreas Rougtvedt Blom

Kilde: J. A. Schneider bind III:
Andreas Rougtvedt Blom (f. 1787, 1851), skibsfører og godseier. Han hadde gaat i skole i England (Cornwall) og som skipper oplevet adskillige eventyr i krigsaarene, førte i 1828 broderens store skib „Baron Holberg”, og var ifølge traditionen en dominerende personlighet, som det ikke var let at staa sig for.I nogle skrevne erindringer fra den tid skildrer en dame av societeten ham saaledes: --  --  -- „Saa var det fatter Andreas, mødende frem i sin lange graa frakke til fest som til arbeide, med sit vid og sin spøg, der avpassedes efter alle forekommende leiligheder, altid glad, ialfald blandt flere og anførende tonen i ethvert selskab. Var der nogen iblandt, der ikke var ham gunstig, var det kuns at vige; Andreas Blom maatte vinde seier for enhver pris, sleben eller usleben. Alle morede sig ved ham, men alle maatte bøie sig, ikke alene for hans sprudlende vid og vældige tungefærdighed, men ogsaa for den Retssands han altid gjorde gjældende. Han viste retten frem i dagen, naar den længe hadde ligget i mørket”.

3/4-1879             CHRISTIANE BLOM  og                  Gjerpen Skifteprot. nr. *)
Gjerpen lille        skipskaptein ANDREAS BLOM         
og Frogner          - hun d. 8.3.1877, han tidl. -
               Arvinger: Barna: (ingen klar liste, men disse er med)
               1. Rektor Hans Blom.
               2. Hanna Blom.
               3. Elisabeth Katherine Blom.
               4. Inger Andrea Blom, død, etterlatt seg:
                   sønnen Hans Blom. Verge: G. D. Hofgaard, proprietær.
Brt:   Kr. 50.708,83
Gjeld: Kr. 51.452,62 (Insolvent).
Jordegods:
a. Gjerpen lille (Lagmannsgården) matr.nr.61, l.nr.162a av skyld 10 dlr. 2 ort, takst kr. 59.200,-
b. Frogner nordre, matr.nr.64, l.nr.165b av skyld 4 ort 17 sk. takst kr. 2.000,-
*) B: Gj 3 s.351b-382b-392b. C: Gj III s.227.

Tjenestefolk her i 1835: Christen Larsen(62), Ole Olsen(33), Ellef Olsen(24), Gjøran Olsdatter(30), Ingeborg Zachariasdatter(21),
Kirsten Christensdatter(19), Anne Larsdatter(16) og Ingeborg Jensdatter(22).

   Norges Matrikel 29. desember 1838:

Løbenr.

Navn Gaard

Opsidder/eier

Gammel skyld

Ny skyld (Skylddaler)

24

Falkum søndre

Andreas Blom

1 hud

3 daler - 2 ort - 6 skilling

23 Gulsæt ditto                9 Skind 1 - 3 - 9
162 Gjerpen lille ditto 6 huder 15 - 3 - 19
165b Frogner nordre ditto 3 huder 2 Skind 3 - 4 - 21
(396,397,398)a Sørbø med Steensaasen ditto                5 Skind 0 - 2 - 0


Pleiebarn her i 1845: Marie Mayson(9).
Tjenestefolk her i 1845: Isak Andersen(22), Anne Larsdatter(26), Ingeborg Larsdatter(22), Ingeborg Gjertsdatter(20),
Mari Stenersdatter(29), Karen Christensdatter(18) og Mads Knudsen(12).

Byråsjef Niels Sophus Munk f. ca 1804, bodde her midt på 1850-tallet. Han døde på Gjerpen lille den 4/9-1859.
Se skiftet.

10/9/1859      SOPHUS MUNK    Bamble Skifteprot. *).
Gjerpen lille    - byråsjef, død 4.9.1859 -           
                        Arvinger:
               Fru Klöcker g.m. tollinspektør Klöcker.
               Enkemadam Borthig i Skien.
               og avdødes barn:
               1. Hans Munk.
               2. Christian Munk.
               3. Søren Munk.
               4. Kaia Munk.
Boets midler ikke oppgitt.
*) A: Nr. 30 s.115.
B: Nr. 107 s.? C: Nr. 125 s.?

I 1865 var fru Blom enke. Hun drev gården ved hjelp av sine tjenestefolk og hadde losjerende.

Tjenestefolk i 1865:
Husjomfru Maren Wright fra Porsgrunn(19), Christian Pedersen fra Kristiansand(24), ugifte Kari Gulliksdatter fra
Sauherad(52), Ingeborg Knudsdatter(25), Maren Pedersdatter(21) og Christiane Christoffersdatter(15).

Videre hadde hun 2 legdslemmer boende mot betaling av fattigvesenet: Ugifte Ole Isaksen(40) og ugifte
Andreas Pedersen(68).
Losjerende: Hans Haff fra Nordland(16), Frederik Haff fra Nordland(18), Svend Sørensen fra Mo pr.gj. (14) og
Hans Smith fra Kviteseid(15).

I 1865 hadde hovedgården l.nr. 162a. Husmannsplassene var blitt skyldsatt som egne bruk med følgende løpenummer:
Bergplassene hadde l.nr. 162b, c og d. Stensåsen hadde l.nr. 162e.

Tjenestefolk i 1875:
Johan Alexander Andersen fra Sverige f. 1853, Halvor Gregoriussen f. 1859, Rollef Amundsen f. 1861, Aaste Halvorsdatter
fra Sauherad f. 1861, Thora Nilsdatter fra Skien f. 1854 og Marta Andersdatter fra Sverige f. 1859.

Gårdens besetning i 1875 var 3 hester, 18 kuer, 5 ungdyr, 2 sauer og 2 griser.

Jon Lauritz Quislings bok ”Fra mine unge aar” handler bl.a om perioden han losjerte her hos enkefru Christiana Blom i 1857.
Den samme Quisling ble senere prest og prost i Gjerpen. Se Gjerpen Prestegård (Gjerpen store).

Ingeniør, stadsingeniør i Skien
Johan Koren Christie
fra Bergen f. 1827, s.a. tollkasserer Werner Hadevinkel Christie.
g. i Skien kirke 8/1-1872 m.
Cathrine Frederikke Blom fra S. Frogner f. 25/12-1841, d.a. grosserer Christopher Hansen Blom.
Forlovere: "Chr. H. Blom og Arkitekt Christie."
1. Werner Mosewinkel Christie f. 20/12-1877 i Hommelvik i Strinden pr.gj., Sør-Trøndelag. Han var i 1900 i Kjøbenhavn og studerte landbruk.
    Han døde 29/4-1927 på Vidarhov ved Hamar.
Br. 1880.



Johan Koren Christie

Johan Koren Christie var bestyrer av jordbruk, et skiferbrudd, et steinbrudd, samt teglverket på Bratsberg i 1900.

Kilde: Gjerpen Bygds Historie bind 3 (Terje Christensen).
Johan K. Christie var sterkt opptatt av sitt gårdsbruk og var særlig interessert i husdyravl. Som ingeniør konstruerte han et ventilasjonssystem for fjøs og stall. Han oppfant også andre innretninger som skapte rasjonell drift av gården. 


Andre beboere på gården i 1891: Losjerende, Herman Brodtkopf fra Tjøtta i Vestfold f. 1878. Se også 1900.
Tjenestefolk i 1891: Husjomfru Berthine Svendsdatter fra Porsgrunn f. 1864, kokkepike Marie Jensdatter f. 1874,
stuepike Ragna Egenæs fra Skien f. 1868, underbudeie Karen Hansdatter Næs fra Sauherad f. 1872, mellompike
Kirsten Evensdatter fra Bø i Tel. f. 1867, agronomlærling Einar Tharaldsen f. 1871. Alle ugifte.

Andre beboere på gården i 1900: Losjerende, medhjelper i bedriftene, Herman Brodtkopf fra Tjøtta i Vestfold f. 1878.
Tjenestefolk her i 1900: Husjomfru Malla Andersen fra Solum f. 1845, kokkepike Judette Olsen fra Skien f. 1857,
stuepike Marie Lillefjære fra Skien f. 1882. Alle ugifte.

Selve Lagmannsgården med påstående bygninger (1 mark 00 øre) ble utskilt fra brn 1 i 1902 til brn 38. Sondre Bjaaland kjøpte mesteparten av jorda i 1903 (11 mark 71 øre). Se Gjerpen lille(1).


Innehaver av trelast- og kullforretning, skipsreder, vice-konsul, selveier
Hans H. Holta
fra Sauherad f. 7/11-1859 d. 30/4-1941, s.a. gbr. og ordfører Halvor Bjørnson Holta og Thora Hansdatter Gyving.
g. 30/12-1890 m. Dorothea Carethe Ericksen fra Skien f. 14/1-1867 d. 30/10-1922, d.a. kjøpm. Johan Ericksen og Johanna Poulsen.
1. Thoralf Holta f. 30/10-1892 i Skien. Handelsgymnasiast i 1910. Se Åkre(1).
2. Johan Holta f. 25/3-1894 i Skien d. 31/3-1948 g.m. Marie Meitzner f. 27/3-1901 d. 23/4-1977.
3. Sofie Holta f. 27/2-1896 d. 23/5-1992. Bodde på Lagmannsgården. Ugift.
4. Ingeborg Holta f. 3/11-1897 d. 1998. Bodde på Lagmannsgården. Ugift.
5. Erna Holta f. 16/1-1902 i Skien.
Br. 1904.

Hovedbygningen som ble oppført av Hans Chr. Blom i 1799, ble ombygd og modernisert i 1909.
Det er H. H. Holtas familielegat som er eier i 2010.
Søstrene Ingeborg og Sofie Holta bodde alene på gården fra 1940-tallet og så lenge de levde.


H. H. Holta

Hans H. Holta var lokalhistorisk interessert og skrev i flere år artikkeler i heftet ”Historielaget -
Telemark og Grenland Aarsskrift
” (Jan Christensen - www.slekt.org).

Les mer om Hans H. Holta i Store Norske Leksikon.

Losjerende i 1910: Telefonistinne Johanne Borchsenius fra Mæla store f. 1877 i Skien, telegrafistinde Elisabeth Johnsen
f. 1875 i Brevik og lærerinde ved privat skole, Katy Agathe Fosen f. 1878 i Tønsberg.
Tjenestepiker i 1910: Anna Moen fra Kongsberg f. 18/10-1888, Gunvor Tovsen fra Skien f. 24/4-1892 og Gunda
Brynhildsen fra Solum f. 10/8-1892.

Det er utskilt og solgt en mengde hustomter fra denne eiendommen etter 1891. Fylkeshuset for Telemark ble
oppført like ved hovedgården, men ble utskilt fra Gjerpen lille bnr. 1.


Lagmannsgården fra Alexander Kjellandsgate. Foto Gard Strøm september 2012
.


Lagmannsgården september 2012. Fra Håvundv. Foto: Gard Strøm.

De tidligste skyldsettningsforretninger (utskilte bruk) ifølge Tinglysingsprotokollene:
Tatt med her da de ikke kommer frem av matrikkelutkastet 1950. G.Strøm.

Skyldsætningsforretning afholdt 12. sept., tingl. 5 oktober 1853, hvorved Gjerpen lille, Myren (Hagen), "skyldlægges til matrikulens forøgelse."
Skyld: 1 ort 12 skilling. I 1889 revidert til 1 mark 66 øre (skyldmark).
Skyldsætningsforretning tinglyst 16. sept. 1897, hvorved bnr. 3 "Bergsland" er utskilt fra bnr 1. Skyld: 7 mark 28 øre.
Skyldsætningsforretning tinglyst 16. sept. 1897, hvorved bnr. 4 "Nylændet" er utskilt fra bnr 1. Skyld: 6 mark 03 øre.

Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr. 5 "En byggetomt" er utskilt fra bnr. 4. Skyld: 0 mark 04 øre.
Skjøte fra Johan Koren Christie til byggmester Herman Olsen på bnr. 5 for 840 kr., tingl. 2/11-1897.
 
Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr 6 "En byggetomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld 0 mark 03 øre.
Skjøte fra Johan Koren Christie til snekker Hans Hellemundsen for 630 kr., tingl. 2/11-1897.

Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr 7 "En byggetomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 02 øre.
Sjøte fra ingeniør Johan Koren Christie til Isak E. Sandbakken og Hans Larsen dat. 17/2-1899. Tingl. 10/3-1899.
(Samme eiendom:) Skjøte fra Isak E. Sandbakken og Hans Larsen til Kristian Olsen Toklev for dette bruk og bnr 27
for 7500 kr. dat. 20. okt., tinglyst 17. november 1899.

Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr 8 "En byggetomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 02 øre.
Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr 9 "En byggetomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 03 øre.
Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr 10 "En byggetomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 03 øre.
Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr 11 "En byggetomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 02 øre.
Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr 12 "En byggetomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 04 øre.

Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr 13 "En byggetomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld 0 mark 04 øre.
Skjøte fra Johan Koren Christie til Hans O. Høisæt for 970 kr., dat. 23 februar, tingl. 16. mars 1898.

Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr 14 "En byggetomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 03 øre.
Bnr 35 er utskilt fra bnr 14 den 3. juni, tingl. 7. juli 1899. Obligasjon fra Andrew Mathisen til ingeniør Johan Koren
Christie
for 4500 kr. dat. 17. juni 1899.

Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr 15 "En byggetomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 05 øre.
Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr 16 "En byggetomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 05 øre.
Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr 17 "En byggetomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 05 øre.
Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr 18 "En byggetomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 04 øre.

Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr 19 "En byggetomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 05 øre.
Skjøte fra ingeniør J. Christie til snekker Hans Hellemundsen for 1300 kr. tingl. 23 juni 1899.

Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr 20 "En byggetomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 07 øre.

Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr 21 "En byggetomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 04 øre.
Skjøte fra ing. Christie til Hans Martin Kristiansen Kløverød for 1300 kr. dat. 3/12-1898 tingl. 10/11-1899.

Skyldsætningsforretning tinglyst 16/9-1897, hvorved bnr 22 "En byggetomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 03 øre.
Grundleiekontrakt fra ing. Christie til snekker Ole Hellerud mod aarlig afgift 16 kr, "hvorfor haves panteret for indtil 150 kr.
i hus og tomt." Tinglyst 16/3-1898.

Skyldsætningsforretning tinglyst 10/3-1899, hvorved bnr 23 "En hustomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 08 øre.
Skyldsætningsforretning tinglyst 10/3-1899, hvorved bnr 24 "En hustomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 04 øre.
Skyldsætningsforretning tinglyst 10/3-1899, hvorved bnr 25 "En hustomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 05 øre.
Skyldsætningsforretning tinglyst 10/3-1899, hvorved bnr 26 "En hustomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 08 øre.

Skyldsætningsforretning tinglyst 10/3-1899, hvorved bnr 27 "En hustomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 04 øre.
Skjøte fra ing. J. Christie til Isak E. Sandbakken og Hans Larsen Gravklev paa dette med flere brug. tinglyst
10/3-1899.
Skjøte fra Isak E. Sandbakken og Hans Larsen Gravklev til Kristian Olsen Toklev paa dette brug og bnr 7
for 7500 kr. Dato 20. okt., tingl. 17. nov. 1899.

Skyldsætningsforretning tinglyst 10/3-1899, hvorved bnr 28 "En hustomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 07 øre.
Skjøte fra ing. J. Christie til Isak E. Sandbakken og Hans Larsen Gravklev paa dette med flere brug for
6187 kr. tinglyst 10/3-1899.

Skyldsætningsforretning tinglyst 10/3-1899, hvorved bnr 29 "En hustomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 04 øre.
Skjøte fra ing. J. Christie til Isak E. Sandbakken og Hans Larsen Gravklev paa dette med flere brug for
6187 kr. dat. 17. februar, tinglyst 10. mars 1899.

Skyldsætningsforretning tinglyst 10/3-1899, hvorved bnr 30 "En hustomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 04 øre.
Skjøte fra ing. J. Christie til Isak E. Sandbakken og Hans Larsen Gravklev paa dette med flere brug for
6187 kr. dat. 17. februar, tinglyst 10. mars 1899.

Skyldsætningsforretning tinglyst 10/3-1899, hvorved bnr 31 "En hustomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 13 øre.
Skjøte fra ing. J. Christie til Isak E. Sandbakken og Hans Larsen Gravklev paa dette med flere brug for
6187 kr. dat. 17. februar, tinglyst 10. mars 1899.

Skyldsætningsforretning tinglyst 10/3-1899, hvorved bnr 32 "En hustomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 04 øre.
Obligasjon fra Aavald Olsen og Julius Karlsen til ingeniør Christie for 1075 kr. dat. 5. okt. 1898, tinglyst 10.
mars 1899.

Skyldsætningsforretning tinglyst 10/3-1899, hvorved bnr 33 "En hustomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 04 øre.
Skjøte fra ing. Christie til Hans Gudmundsen for 640 kr. dat. 9/11-1898, tingl. 10/3-1899.

Skyldsætningsforretning tinglyst 10/3-1899, hvorved bnr 34 "En hustomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 04 øre.
Skjøte fra ingeniør J. Christie til Karl Gudmundsen for 650 kr., dat. 16/2, tingl. 10/3-1899.

Skyldsætningsforretning tinglyst 10/7-1899, hvorved bnr 35 "En hustomt" er utskilt fra bnr 4. Skyld: 0 mark 03 øre.
Skjøte fra Johan Koren Christie til Andrew M. Mathiesen for 365 kr., dat. 5/11-1898, tingl. 7/4-1899.


Fra Grenland-kommunenes eiendomskart 2012.

(C) Gard Strøm.