| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Fossum

Gård nr. 9 i Gjerpen kommune. Ble i 1964 innlemmet i Skien kommune.
 

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.

Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

 


 

Oppdatert 09.07.2015


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

 

Gamle Fossum

 

Tidligere bl.a. også skrevet Fossheim, Fossim, Fossemb, Fossen, Fossumb og Fossem.

 

Eldste skriftlige kilde (i tiden 1372-1385): Gavebrev fra biskop Jon (i Oslo) for Gjerpen kirke:
Han har gitt prestebordet alle kvernene i nedre ”Fossheim”.

 

I biskop Eysteins Røde bok fra 1398 opplyses det at Gjerpen sogneprest eide en part på 3
øyre i Fossum søndre, senere omgjort til 9 skinn.
I 1611 var 1 hud eid av Gimsøy kloster som trolig hadde hatt denne parten siden middelalderen.
Videre var 3 huder i kongens eie fra ca. 1533 (reformasjonen). 6 huder var i privat eie i 1585,
bl.a. Auden Aakre (7 ½ skinn).

 

Gården ble trolig første gang ryddet i eldre jernalder (ca. 500 f. Kr. – 800 e. Kr.). Her ligger det
store helleristningsfelt fra bronsealderen (ca. 1500 - 500 f. Kr.) og det er funnet både sverd og
øks fra vikingtiden (ca. 800 – 1000).

 

Fossum var delt i 3 bruk allerede i gammelnorsk tid (1000 – 1350). Søndre, midtre og nordre
Fossum. Siden 1528 kan vi følge sporadiske skattelister og vi kan se at det til tider bare var
et søndre og et nordre bruk.

Det var sagbruksvirksomhet her siden begynnelsen av 1500-tallet og helt til 1884. Denne
virksomheten ble da flyttet til Bøle. Dessuten ble gjerpens første teglverk igangsatt her på
begynnelsen av 1800-tallet. Denne virksomheten varte i nesten 100 år.

 

Jernverket.

Kong Christian den III av Danmark og Norge innkalte i 1538 bergmester Hans Glaser fra Sachsen
i Tyskland til å besiktige eksisterende bergverk og kjente malmforekomster i Norge, for det meste
i Telemark. Videre utarbeidet han planer for jernverksdriften på Fossum.
Bygging av de første anleggene på Fossum ble påbegynt allerede våren 1539. Driften ble til tider
avbrutt i opptil flere år av gangen p.g.a. dårlige tider, ulønnsom drift og mangel på både interesserte
forpaktere/ drivere og kvalifiserte arbeidsfolk. Fossum Jernverk ble nedlagt for godt i 1867.
 

Selve jernverket (”hytten”) og dertil hørende malmgruver lå for det meste på Fossum gårds grunn
og skal ha vært ett av Norges første jernverk.

De fleste bergverksfolkene som arbeidet her i de første 150 årene, var tyskere, de fleste fra Sachsen
samt en del svensker. Svenskene var faktisk flere hundre år før oss med bergverksdrift. Derfor var
det, naturlig nok, mange kvalifiserte folk blant dem.

 

De første arbeiderne ved jernverket bodde både på Fossum og på de omkringliggende gårder og
husmannsplasser som var i kongens eie.
Dette var gårder som: Fossum, Skavan, søndre og midtre Bø, midtre Venstøp, Gulset, Strømdal,
Kise, søndre Ås, Dyrkold, nordre Foss og Berberg, m. fl. Det ble dessuten oppført arbeiderboliger
i nærheten av jernverket og senere også ved hammerverket ved Ås (Åshammeren).
Les mer om jernverkesdriften, eiere og forpaktere i ”Gjerpen bygds historie” (Terje Christensen),
bind 1, 2 og 3. Dessuten ”Fossum Verks Historie gjennem 400 år.” ved Roy Jacobsen 1939.

 

Navnet “Hytten” går igjen ved alle gamle jernverk og betyr rett og slett “smeltehytta”.
Mange bodde, av praktiske årsaker, temmelig nær selve smelteverket.
Det ble jobbet døgnet rundt, og kort avstand til arbeidet var ikke å forakte. Dessuten var det godt
og varmt der om vinteren.

Det er i mange tilfeller praktsk umulig å definere nøyaktig hvor jernverksarbeiderne bodde. Derfor
blir familiene her ført opp etter de forskjellige manntall og folketellinger. Vet vi navnet på plassene
familiene bodde på, er plassnavnet påført.

 

Fra Gjengjerdskattelisten 1528: ”Oluff paa Fossim” og ”Gwnner paa Fossim”,

Altså Ole og Gunder, uten nærmere beskrivelse av hvilke bruk de bebodde.

 

Først ved skattelisen av 1585 kan vi skille mellom de forskjellige brukene. Men her var ikke personene nevnt.

 

I 1611 og 1621 var det bare brukeren Peder Lauritzen som betalte tienden.

I 1622 var det to brukere – Peder og Jens. Samme i 1624.

 

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1627. Avskrift Jan Christensen, www.slekt.org
”Annamitt aff Michel Lauritzsenn tilholenndis paa Fossemb for hannd besoff Inngeborrig Winstub.
gaff effter sinn yderste Formue, Pennge - 5 dlr.”

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1631:
”Annammet aff Kield wed Hyttenn for Leigemaal med hanns festequinde hand Besoeff før deris
Brølup. Penge - 6 dlr.”



I 1633 betalte ingen tiendeskatt av Fossum: ”Fossumb bruges under Hytten.”

Dette betyr at Fossum var fri for skatt en tid og at gården Fossum ble brukt av Jernverkets driver.

 

Jffuer Schredder ved Hytten” var nevnt i en sjøinnrullering av 1665 under båtfolk og tømmermenn.

 

Landskyld av hele Fossum i 1665. 21 huder fordelt slik:

Fossum søndre 6 huder

Fossum midtre 6 huder

Fossum nordre 9 huder.

 

Fossum Jernverks privilegiebrev 1672.

 

Se Fossum Søndre, Fossum Nordre og Fossum Midtre.

 

(C) Gard Strøm.