| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Enggrav
Gård nr. 72 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.


Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 04.03.2015


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
 

Gamle Enggrav
Enggrav gård hadde en landskyld på 4 huder i 1665. Dertil kom også Skifjell som var en seterplass med
skog og som hadde en landskyld på 1 hud.

Skifjell ble i 1889 matrikkulert til egen matrikkelgård; gnr 93.

Oluf Rygh.
Navnet har sannsynligvis oppstått fra mannsnavnet Engli eller Ingi, sammensatt med grafir, som betyr grav,
fordypning eller grop. Gården har på gammelnorsk trolig hatt navnet Englagrafir eller Ingigrafir.

Gamle Skrivemåter.
Ænglagrfwm (1390), Engegraff (Norske Regnskaber og Jordebøger), Ennegraff (1585, 1593), Enngraff
(1604), Ingraff (1665), Engrav med Schiefiels (1723).

Oldtidsfunn.
En øks av bronse fra bronsealderen. Ingen gravhauger.

Enggrav ble trolig ryddet i vikingtiden (800-1000).

Grenser.
Matrikkelgården Enggrav grenset i nord til Meen og Hauen, til Meen også i øst, til østre og
vestre Borge i syd og til Menstad i vest.

Tidlige eiere.
Enggrav med Skifjell har vært eid av Skiens prestebol, så langt vi vet, fra gammelnorsk tid (1000-1350).
Eierforholdet er stadfestet  i Biskop Eysteins Røde bok (jordebok for det kirkelige gods) ca. 1390.
Derfor var det Skiens-prosten som forvaltet eiendommen. Han skrev festekontrakter og
husmannskontrakter med brukerne og sørget for at leien ble innbetalt til rett tid.

Staten (kongen) overtok eierskapet i ca. 1792. Enggrav ble da kompanisjef-bolig og var deretter
statseid helt til, det som var igjen av gården gården (bnr 4) ble solgt til Søren Pedersen Tufte i 1854.

Tidlige brukere.
Skattelister er det eneste vi har når vi skal bestemme hvem som var de tidligste brukere.
Tosten Engegraff
betalte gjengjerdsskatt av gården i 1528.
Niels Enngraff
betalte tienden i 1611, 1621 og 1622.
Olluff Enngraff betalte tienden i 1623, 1624 og 1633. Også sikkert videre fremover.

Fra skattematrikkelen 1647:
”Eingraff som Olluff besidder schylder till sognepresten i Scheen 4 huder med bøxell. Er goed for
sin scat, penge 6 dr. Sognepresten i Scheen bygger.”

Den samme Ole brukte, i følge skattemanntall og leilendingskontrakter, Enggrav helt fram til 1656.
Ole var også postbonde. I festekontrakten av 1652, står det: "
Olle bruger 1/1 gaarden, Bruger fører
postveschen och niuder 1/2 parten af gaarden."


G.br., leilending
Johannes (Jonsen?) Engraff
  f. ca. 1620/25 bg. 21/5-1691. ”Johannes Engraff 71 aar.”
g.m. Ingeborg (Olsdatter?) f. ca 1622 bg. 20/10-1695. ”Ingebor Enggrav 73 aar.”, kanskje d.a. Olluff Enngraff.
1. Jon Johannesen f. ca. 1656. Se Enggrav(A).
2. Ole Johannesen f. ca. 1659.
3. Oven Johannesen f. ca. 1662.
Br. 1657.

Gården ble delt i to like parter i ca. 1670.

Se Enggrav(A) og Enggrav(B).

(C) Gard Strøm.