| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Baugerød
Gård nr. 129 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 01.10.2014


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Gamle Baugerød
I gammelnorsk tid (1000-1350): En liten ”einvirkesgård” med en trolig landskyld på ca. 10 øyre.

Regnet som kvartgård i 1593 (2 huder eller mindre).

Landskyld 1665: 2 huder.

Matrikkelgården Baugerød ligger ca. 50 m.o.h.

Gården grenser i nord til Doksrød og Gunborgdalen, i øst til Gunborgdalen, i syd til Lund og Sem skog og i vest til
Lund og Doksrød.

Ingen kjente oldtidsfunn på gårdens område.

Oluf Rygh forklarte Baugerød med at det kunne komme av navnet Baugi, kjent jotun-navn, sammensatt med rud/rød.

Gamle skrivemåter.
Bugerødt (1585), Bourud (1593), Borødt (1604), Boerud (1665) og Buerød (1723).

Baugerød ble trolig ryddet i gammelnorsk tid (1000-1350).

Baugerød er ikke nevnt i biskop Eysteins jordebok av 1398. Den har derfor trolig vært i privat eie siden før middelalderen.

”Buerød” ble skattet i skatteklasse ”Ødegaard”, men dette betyr i dette tilfellet ikke at gården lå øde etter svartedauen.

Eldste skriftlige kilde: Manntall over tømmerleveranser 1585/86.

Tidlige eiere.
Gjerpen prosti eide gården i 1618 til generaladmiral Cort Adeler kjøpte alt kirkegodset i Gjerpen i 1668.
De adlerske arvinger eide gården helt fram til 1823, da Diderik Cappelen kjøpte den av baronesse Adeler
i Danmark. Deretter ble den solgt til kammerjunker Hans Aall i 1832. Kammerherre Nils Aall fra 1864 og
til Nils Andreassen Stenhaug i 1865, som solgte Baugerød til leilendingen Hans Eriksen fra Solum i 1876.

Kilde: Skattematrikkelen 1647.
”Buerød som Johan Trinepoll bruger, schylder till Gierpen proustj 2 huder med bøxell.
Er lagt for schat, penge 6 mk. Gierpen proustj byger.”

Tidlige brukere.
Gården ble brukt som avlsgård for skiensborgere i første del av 1600- tallet, bl.a. Jacob Jensen i 1613 og
Johan Trinepol i 1647.
Ei enke, Anne Engebretsdatter brukte jorda her i 1660. Mons og Svend brukte
1 hud av gården i 1664, ifølge prestens manntall. Den andre huden var ikke nevnt i manntallet.
Thor
skal ha brukt Baugerød i 1670/71.

Kilde: Skattematrikkelen 1670/71.
"
Bouerø Thord bruger, schylder 2 huder so Gierpen Proustj med bøxell ehr ejende. Giffuer Schat 4 Rdl."

Ingen husmannsplass eller seter, lite havn og lite skog.

Baugerød er en av de få Gjerpens-gårder, Løvenskiold aldri har kjøpt. Trolig grunnet mangel på skog.
Baugerød ble delt i to bruk i ca. 1756.

Se Søndre Baugerød(1) og Nordre Baugerød(2).


Fra Grenland-kommunenes eiendomskart 2012.

(C) Gard Strøm.