| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | HJELP |


Ås
Gård nr. 13 i tidligere Gjerpen kommune i Telemark. Ble i
1964 innlemmet i Skien kommune.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 18.02.2017


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
 

Gamle Ås
Landskyld i gammelnorsk tid ca. 60 øyre.

Matrikkelgården Ås ligger 40 - 60 m.o.h. og grenser i nord til Slettevannet, i øst til Hoppestadelva (Foss), i sør til
Hoppestadelva, i vest til Kise, Rosvald og Furuvald.

Oldtidsfunn.
1 funn fra eldre jernalder (ca. 500 f.Kr. - ca. 800 e.kr.), våpen og redskap fra vikingtiden (800 - 1000).

Ås ble trolig ryddet i eldre jernalder.

Oluf Rygh.
Gammelnorsk "Áss", som ikke uventet betyr Ås. Gamle skrivemåter: Aaß (1585), Aas (1604), Aaß søndre og
nordre (1665).

Den eldste skriftlige kilde er fra biskop Eysteins "Røde bok" 1398.

Ås var delt opp i ett søndre og ett nordre bruk allerede i gammelnorsk tid (1000-1350). Begge var fullgårder.

Det ble betalt kvegskatt 1657 av 6 hester, 17 kuer, 7 kviger, 27 sauer og lam og 5 geiter.

Landskyld 1665: 14 huder 9 skinn, med 10 huder til S. Ås og 4 huder 9 skinn til N. Ås.

Tidlige eiere.
Gjerpen sogneprest eide i 1398, 8 øyre i N. Ås. Christian III, Kongen av Danmark og Norge, så til at
reformasjonen ble gjennomført i våre land i 1536. Dermed konfiskerte kongen, beleilig nok, alt jordegods,
som den styrtrike katolske kirke gjennom mange år hadde tilegnet seg.

Tidlige eiere av Ås søndre (10 huder).
Gimsøy kloster (kongen)  var eier i 1624. I 1649 solgte kongen bl.a. Ås til riksadmiral Ove Giedde og
Preben von Ahnen
. Skiensborgeren Halvor Hansen ca 1670, Mikkel Isaksen 1680, Jørgen Holst
1708, fogden Hercules Weyer 1708, hans sønn Niels Herculesen Weyer ca. 1716 og Johan Octavio
Cappelen
1723 som i 1742 solgte både søndre og nordre Ås til kanselliråd Herman Løvenskiold i 1742.

Tidlige eiere av Ås nordre (4 huder 9 skind).
Gjerpen prostigods (opprinnelig Gjerpen sogneprest) eide 2 huder, som ble kjøpt av generaladmiral
Cort Adeler
i 1668.
Av 2 huder 9 skind, ble 1 1/2 hud solgt til Hans Dresselberg i 1615, Christen Rytter i 1624, Jan Trinepol
i 1639, Giert Jansen Trinepol i 1647/1649 og Oluf Engelsen fra 1650.
1 hud 3 skind ble solgt til Søren Beda i 1615, Henrik Jansen i 1624, Oluf Engelsen i 1643, som ble eier
av hele N. Ås i 1650.
Anders Cornish i Skien ble eier av hele N. Ås ca. 1670, Daniel Abrahamsen 1685, Peter Børting
Fossum jernverk ca. 1690, sønnen Kai Børting 1702, geheimråd Adeler ca. 1718, kasserer Weibye
kjøpte 2 huder 9 skind i ca. 1735, sekretær Schnell i 1736 og samme år brødrene Deichman, som solgte
dette til kanselliråd Herman Løvenskiold i 1739.
2 1/2 hud ble solgt av de Adlerske arvinger til Johan Octavio Cappelen i 1735. Han solgte dette igjen til
kanselliråd Herman Løvenskiold
1742, som dermed ble eneeier av hele Ås.

Tidlige brukere.
Det var kun en bruker av hele Ås, i følge Gjengjerds-skatten av 1528. Det var ”Olluf paa Oss” som betalte
1 lodd sølv i skatt.

Ås var etter ordre fra kongen en del av ”cirkumferensen”, d.v.s. gårdene rundt Fossum jernverk som skulle brukes
under jernverkets ledelse.

Gårdene og husmannsplassene ble som regel bebodd av familier som hadde tilhørighet til Fossum jernverk.

Se Ås søndre og Ås nordre.

(C) Gard Strøm.