ved
Gard Strøm

| HJEM | INNHOLD | KILDER | LINKER | HJELP |


GAMLE ÅRHUS

                             

Oppdatert 11.04.2013


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.



Gamle Århus
Eiendommens landskyld var på 6 huder og ligger på begge sider av Falkumelva. Skogen lå helt opp til Åletjern.

Landskyld er betegnelse på en måleenhet for beregning av skatt. Måleenhetene har endret seg gjennom tidene.
 

Oldtidsfunn.

3 steinøkser fra steinalderen og 19 gravhauger.

Århus ble trolig ryddet i eldre jernalder (ca. 500 f. Kr. – ca. 800 e. Kr.). 


Eldste skriftlige kilde er et kongebrev fra 1385. Århus var ikke nevnt i Biskop Eysteins jordebok av 1398 og var derfor i
privat eie. Kjente eiere: ”Nickolaus Bedaa paa Aarus i Gierpin” i 1578 som forpaktet Fossum av Kongen.

Halvparten av gården (3 huder) var eid av Bærulf Venstøp i 1611 og 1613. Siden var det forskjellige byborgere som
brukte Århus som avlsgård: Oluf (Nielsen) Beda i 1615 og 1624 (Bærulf Venstøps 3 huder), Mikkel Nielsen i 1615
og i 1618 (de andre 3 hudene). Mikkel Nielsens part hadde Halvor Nielsen i 1624. Han kjøpte i 1635 også de andre
3 hudene.


Fogd Ove Andersen i Skien (6 huder) ca. 1645. Som vi ser var gården mye på handel på 1600-tallet.


Fra skattematrikkelen 1647:

”Aarhus som Offue Andersen i Scheen paa sine egen och sine stiffbørns weigne eyer och bruger, schylder 6 huder med bøxell.

Er lagt for 1 1/4 gaardt schat, 71/2 dr. Offue Andersen i Scheen bygger.”


Samuel Halvorsen
brukte Århus til avlsgård fra 1655 (han døde i Skien i 1669). Neste eier var soknepresten i
Kviteseid Amund Hansen Morland fra ca. 1670.

Fra Skattematrikkelen 1670/71:
”Aarhuus. Johan bruger, skylder 6 huder som Her Amund paa Hvidesøe med bøxell ehr ejende.

Giffuer Schat 12 Rdl.”

Brødrene Christen og Halvor Samuelsen i Skien kjøpte gården i 1680 d. ca. 1690, Anders Nielsen Gjerpen i 1685
(se nedenfor), enka etter Halvor Samuelsen, Maren Jørgensdatter Riber fra ca. 1690. Hans Gregersen fra
ca. 1720.

 

Elias Winther var eier av en sag i Skien. Tolleren Thomas Lange utferdiget "restancelister" i 1758 over sageiere som ennå ikke hadde betalt tienden til Kongen av sin fortjeneste. Winther brukte Århus til avlsgård.
Kilde:
Jan Christensen.



Av tidlige leilendinger vi kjenner til er:

Guttorm i 1385, Solve i 1528, Jernbrukeren Nickolaus Beda i 1578, ”Velbyrdige fru Kirsten, som var enke etter
lagmann Pros Lauritzen i Skien i 1603, byfogden i Skien Søren Beda i 1616 og 1624.


Det var Johan Groll som leide gården i 1670 og 1679. Han brukte den nok som avlsgård.
 

Tollef Aarhus fra ca. 1680. Hans hustru fikk i 1682 en dødfødt datter som ble begravet i
Gjerpen den 4/10-1682. ”Tolloff Aarhuses datter død i fødselen.”

Bent Aarhuus var nevnt i kirkeboka, da han døpte sin sønn Tarald Bentsen i Gjerpen den 26/12-1690


Faddere for Bent Aarhuses søn Taral: Tønnis Aarhus, Nils Hanssen tienr paa Gulset, Dorthe Anders Nilssens, Isak Gulsets qvinde, Anne Michelsdatter fra Aarhus.


G.br., selveier

Anders Nielssen Gjerpen fra Gjerpen prestegård d. før mai 1717, mulig s.a. sogneprest Niels Halvorsen Archtander i Gjerpen.

g. 16/7-1685 m. enke Dorthe Christensdatter Heide f. ca. 1645 bg. i Skien krk. den 10/2-1719. "Dorthe Aarhuus, 73 aar gml."

1. Michel dpt. 19/6-1686 bg. 13/2-1687. ”Anders Nilssen Aarhus hans Søn Michel.“

2. Gjertrud Andersdatter dpt. 2/9-1688.

3. Maren Andersdatter dpt. 11/5-1691.

Br. ca. 1685.


“Anders Nilssen Gierpens s. Michel.“
”Anders Nilssen Gierpens dott. Giertrud.”

F.f. Anders Nilssen Gierpen fra Aarhus, hans datter Maren: Fendrik Peder Povelsen, Jacob Pederssen af Skieen, Christen Lensmand, Min Hustru, Anne Michelsd.

     Fra Skien skifteprotokoll nr. 161a.   Dato 20/5-1717.
    PETRONELLE BART "i sal hr. Lodvigs huus".

     Arvinger: 

     Hennes broder: Halvor Nielsen (død)

     Barn: Niels (myndig), Joen 17 år, Giørl, Giertrud,

     Broder:  Anders Nielsen (død)

     Barn: Giertrud, Maren.

     Hennes søster: Anne Nielsdatter

Anders Nielsen Gjerpens kone Dorthe var enke etter presten Mikkel i Holla (”salige Her, Michels”). De ble visstnok
trolovet i Holla. Hun var fadder i Gjerpen i 1682 for prestens datter. Anders Nilsen Gjerpen var fadder ved samme dåp. 
2 ½ år senere var hun gift for 2. gang med den samme Anders. Hun var ofte fadder i Gjerpen kirke, bl.a. for Arne Rollefsen
Strømdals barn (på Strømdal lille) i 1688, 1690 og i 1693, for Isak Gulsets barn i 1693 (Isak var gift med Kirsten Vetlesdatter),
for Nils Gulsets barn i 1692. (Nils Gulset var gift med Maren Vetlesdatter) og for Nils Aamots datter i 1692.

 

G.br., leilending

Tønnes Helgesen Aarhuus f. ca. 1634 bg. 13/7-1720. ”Tønnes Helgessøn, 86 aar.”

g1g m. Berte Arnesdatter f. ca. 1644 bg. 1/5-1696. ”Tønnes Aarhuses qvinde Berte Arnesd. 52 aar g.”

g2g 19/9-1697 m. enke Ragnhild Guttormsdatter.

Br. i 1690, 1696.

Ragnhild Guttormsdatter var enke etter Ole Andersen Roligheten. Se Roligheten under Sneltvedt.

 

Jørgen Steensen fra Berberg (Jørgen Aarhuus)

g. 2/7-1691 m. enke Giøran Olsdatter.

Giøran Olsdatter var enke etter Christen Bøe. Se M. Bø. Hun hadde datteren Anne Christensdatter fra 1. ekteskap.
Hun ble kalt Jørgen Aarhuuses "stifdatter" (stedatter).
 

Jørgen Aarhuus var fadder i 1694 for Ingebret Berbergs barn.


”Giøran Aarhuus” var fadder i 1694 for Halvor Mælums barn Karen.

Anton i Aarhuuses qvinde, fadder i 1694 for Ellef Hansens sønn. Fadder i samme: Anne Christensdatter
fra Aarhuus.


Anne Christensdatter f. ca. 1676 bg. 7/11-1696. ”Jørgen Aarhuses Stifdatter Anne Christensd.
20 aar g.”

 

Gårdene Århus og N. Hyni utredet 1 soldat til Bamble kompani i tiden 1696-1701. Trolig lenger. Dette var soldaten "Olle Jensøn Aarhuus". Han ble senere kjent som skriver Ole Jensen. Han kan ha vært i tjeneste her da han ble utkalt til soldat.
Kilde: Soldatrullene for samme tid.



Arve Aarhuus

1. Aslaug bg. 9/10-1698. ”Arve Aarhuses datter Aslou 3 ug. g.”

 

Rasmus Kruse f. ca. 1646 bg. 10/10-1711. ”Rasmus Kruse fra Aarhuus, 65 aar, 4 mnd.”

g.m. Anne f. ca. 1656 bg. 25/4-1715. ”Rasmus Kruses Enche Anne fra Aarhuus 59 aar.”

 

Ole Gudmundsson f. ca. 1712 bg. 28/1-1742. ”Ole Gudmunsson Aarhuus, 30 aar.”

 

Hans Gregersen eide eller brukte 6 huder av Århus i 1723, ifølge matrikkelen samme år.
Han betalte 1 Rdl 84 skilling pr. år i leilendingsskatt. Det ble samtidlig betalt 2 Rdl. 48 Skilling i odelsskatt.

 

Elias Winther kjøpte hele eiendommen i ca. 1750. Han delte opp mesteparten av gården i 1756 og solgte
5 huder til bønder (delt i 4 like deler) og beholdt 1 hud selv.

 

Elias Winther var eier av en sag i Skien. Tolleren Thomas Lange utferdiget "restancelister" i 1758 over sageiere som ennå ikke hadde betalt tienden til Kongen av sin fortjeneste. Kilde: Jan Christensens nettsted www.slekt.org.
Han brukte Århus til avlsgård.


 

Århus ble delt opp 3 bruk rundt 1756. Da kom det to Gjerstad-bønder med penger og kjøpte hver sine deler av Århus.
Det var:
Jon Alfsen Fougne
fra Lunde i Gjerstad. Se Århus(A).
Alf Tellefsen fra Haugen øvre i Gjerstad. Se Århus(B).
Jens Christensen Gulseth - også fra Gjerstad. Se Gulset D.
Sistnevnte solgte sin part i Århus i 1760 til Knud Andersen fra Mo i Gjerstad. Se Århus(1).

 


Til toppen på siden: [CONTROL] + [HOME]

(C) Gard Strøm