| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Åltvedt
Gård nr. 83 i Gjerpen kommune. Overført til Porsgrunn kommune i 1967. Nytt gnr 383.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

 

Oppdatert 19.10.2014


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
 

Gamle Åltvedt
Landskyld 1593: 4 huder. I 1665: 3 huder.

Matrikkelgården Åltvedt ligger i et bakket terreng, i ei nord-vestvendt helling.

Gården grenser til Leirkup i syd-øst, til Høgset i nord og øst, til Høgset og
Bjerketvedt (i Eidanger) i syd og til Bjerketvedt og Søli i vest.

Ingen kjente oldtidsfunn eller gravhauger.

Gården er trolig ryddet under vikingtiden (800-1000), som de fleste andre
tvedt-gårder i Norge.

O. Rygh mener det gammelnorske mannsnavnet
Áli kan være utgangspunktet
for gårdsnavnet, sammensatt med
Þveit, som betyr utskilt jordstykke.

En annen løsning på navnet, mener han kan være ǫlÞveit av ǫlr, som betyr
or/older og det samme Þveit.

Det har visstnok aldri vært noen husmannsplass under Åltvedt. Heller ingen seter.
Helt fra eldre tid har det vært fiskerett i Svinholt-bekken, bestående av 3 bismerpund
ørret pr. år. Ingen skog annet enn noe til brendeved like ved gården.

Den første skriftlige kilde er gjengjerdsskattelista i 1528. Skattebetaleren ble oppført
som ”
Aslack paa Ortwed”.

”Aarttued” var i 1593 regnet som fullgård d.v.s. en landskyld på minst 4 huder.
Senere regnet som halvgård. Trolig på grunn av erosjon, ras eller lignende.

Eierne av ”Aaltuedt” betalte i 1593, 60 skilling i bygningsskatt. Dette var like mye
som både Meen, Borge og de andre fullgårdene i Gjerpen.

Kvegskatten 1657: 1 hest, 5 kuer, 2 kviger, 6 sauer 4 lam og 2 svin.

Landskyld 1665: 3 huder.

1721: Plikt til å levere 16 lester (kurver) trekull til Fossum jernverk pr. år.

Eiere.
Eidanger kirke og sognepresten i Eidanger eide 1 ½ hud hver. Eidanger kirkes del ble
kjøpt opp av Jacob Evensen Borge på Ø. Borge i 1767. Neste eier ble han som giftet
seg med hans enke, Hans Hansen Borge i 1782.

Eidanger sogneprests del var i 1859 redusert til 9 skinn og ble da solgt til enka
Gunhild Tovsdatter.

De tidligste leilendingene. Kilde: Lensregnskaper og matrikler for Bratsberg amt.
Aslak i 1528.
Søren 1605 - 1609.
Steen 1610 - 1625.

Gløer Steennsenn
1620 - 1627.
Jenns Ingesønn
 1623 - 1632.
Thor Ellingsøn (Thore Ellingsøn) 1635 -1653.

G.br., leilending
Thore Ellingsen
født før 1610 trolig d. ca. 1654. Da har neste bruker overtatt gården.
Br. ca. 1635.

Thore må ha vært myndig når han ble bruker av gården i 1635.
Derfor må han ha vært født før 1610.

Fra skattematrikkelen 1647:
”Aaltued som Toer bruger, schylder 3 huder. Deraff eir Edangers kirche 1 ½ hud med bøxel,
presten sammesteds 1 ½ hud med bøxel. Er goedt for ½ gaardt och en ødegaardt,
i schat penge 4 1/2 daler. Kongl. Ma.(jestet) paa kirchens weigne bygger.”

G.br., leilending
Axel P. Aaltued
f. ca. 1623 bg. 1/3-1693. ”Axel Aaltvet 70 aar g.”
g. NN
1. Halvor Axelsen f. ca. 1643. Se nedenfor.
Br. ca. 1654.

Begravelse i Gjerpen kirke: Gjøran f. ca. 1605 bg. 8/4-1695. ”Giøran Aaltvet 89 aar og 8 m. g.”

Axel Aaltued var lagrettemann under salg av i ????
Han undertegnet med sitt segl som noe utydlig viste initialene A.P.

Det er nærliggende å tro at denne Gjøran er enke etter Axel, men hun kan like gjerne være
hans søster eller ikke være i slekt i det hele tatt.
Navnet Gjøran (eller Jøran) blir ikke brukt senere i denne slekta.
Ifølge oppkallingstradisjonene kan navnet på Axels kone være Barbro.

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1656 (avskrift: Jan Christensen).
Axsell Aaltued, Gunder Becheuold, Enchenn paa Riis, och Hanns Klep, enn huer tilfunden at bøede 1 dlr, formedelst dj ey haffuer angiffuet derris drenge till schatt, effter hanns Mayt: Breff, Pennge - 4 dlr.”

Fra skattematrikkelen 1670/72:
”Aaltued, Axell bruger schylder 3 hdr. (huder), huoraff Edanger kirche er ejende
1 ½ huder, hver med halff bøxell, giffuer Schatt 6 Rdr.”

G.br., leilending
Halvor Axelsen Aaltvet
herfra f. ca. 1643 bg. 1/7-1719. ”Halvor Aaltved 82 aar.”
g1g m. Marthe Halvorsdatter f. ca. 1647 bg. 22/3-1690. ”Halvor Aaltvets qnde Marthe Halvorsd. 42 1/2 aar g.”
g2g 3/12-1690 m. ”enken paa Skotland” - Ellen Knudsdatter (fra Riis?) f. ca. 1639 bg. 26/2-1724. ”Halvor Aaltveds Enche Ellen 85 aar.”
1. Inger Halvorsdatter (fadder for sin bror Harald Halvorsen Hauens datter Ingeborg i 1703.)
2. Tor Aaltved f. ca. 1664 bg. 11/12-1728.
3. Barbro f. 1669 bg. 28/5-1682. ”Halvor Aaltveds datter Barbro 12
2/3 aar g.”
4. Anders Halvorsen f. mellom 1660-1670. Se Hauen(A) og Skogsrød.
5. Jon Halvorsen f. ca. 1670. Se Sanni(A).
6. Harald Halvorsen f. ca. 1671. Se Hauen(B).
7. Amund Halvorsen f. ca. 1679. Se Åltvedt(B).
8. Halvor dpt. 4/5-1684 bg. 24/5-1685. ”Halvor Aaltvets s. Halvor.”
9. Barbro dpt. 25/3-1687 bg. 1/11-1687. ”Halvor Aaltvets d. Barbro 14 uger.”
Br. 1693.

Vi kjenner kun til barn fra første ekteskap.

Ellen Knudsdatter hadde en datter fra sitt første ekteskap: Inger Hansdatter dpt. 2/12-1683.
Ellen var enke etter Hans Skotland på N. Skotland(E) under Hyni. Var hun også søster til
Levor Knudsen Riis?

Denne delen av Åltvedt (1 1/2 hud) ble delt i 2 bruk i 1716.

Se Åltvedt(A) og Åltvedt(B).

(C) Gard Strøm.